Til tross for at Den dominikanske republikk står overfor store økonomiske og sosiale utfordringer, med en arbeidsledighet på 15 prosent og med 25 prosent av befolkningen klassifisert som fattige, klarte president Fernández å bli gjenvalgt i 2008 som president med 54 prosent av stemmene. Han lyktes i å overbevise det dominikanske folk om at han fortsatt leder den best kvalifiserte regjeringen til å bringe landet ut av den økonomiske og sosiale krise det opplever. I sin forrige presidentperiode (2004-2008) bremset Fernández’ regjering en stadig økende inflasjon og stabiliserte makroøkonomien ved å føre en stram pengepolitikk, kutte gass- og elektrisitetssubsidier, og ved å gjennomføre massive nedskjæringer i offentlig sektor. Fernández’ inneværende regjeringsperiode preges av større satsning på teknologisk utvikling og fremskritt enn tidligere, og prestisjeprosjektet er utbyggingen av landets første undergrunnsmetro. Fernández-administrasjonenes planlagte reform av den offentlige sektor møter allerede motbør og vil bli en utfordring i 2009. Andre innenrikspolitiske utfordringer knyttes opp til manglende energiforsyning til transportsektoren og elektrisitetsnettet. Den stabile økningen i narkotikatrafikk og organisert vold og kriminalitet blir en utfordring også i 2009.
De senere årene har tjenestesektoren vokst betraktelig og utgjorde i fjor 65 prosent av BNP. Størstedelen av dominikanerne er ansatt i turistnæringen og i frihandelssonene, der særlig tekstilindustrien dominerer. Finanskrisen i siste halvdel av 2008 rammet særlig turistnæringen og pengeoverføring- og transaksjonssektoren, to av Den dominikanske republikks viktigste økonomiske sektorer. Utfordringene i 2008 ble møtt med en blanding av løs finanspolitikk og stram pengepolitikk. For å verne økonomien fra effektene av raskt forverrede handelsvilkår ble taket på offentlige utgifter og investeringer økt. Samtidig ble valutakursen på den dominikanske dollaren devaluert vis-à vis den amerikanske.
Den dominikanske republikk er en hovedinnfartsåre for frakt av narkotika, særlig heroin, fra Sør-Amerika til USA og Europa, og for amfetamin og ecstasy som ankommer fra Nederland og Belgia med USA og Canada som destinasjon. Landet brukes som base for narkotikasmugling også av puertoricanske og colombianske narkokarteller, og i senere år også som base for hvitvasking av penger.
Den dominikanske republikk er i dag blitt opphavssted, destinasjon og transittsted for store innvandringsstrømmer. Et økende antall innvandrere ankommer landet fra andre karibiske øyer, Sør-Amerika og Asia. Spesielt er situasjonen bekymringsfull for de over 500 000 illegale haitianske innvandrerne. Med migrasjonsstrømmene har det oppstått menneskesmugling, prostitusjon og trafficking av kvinner, menn og barn. Myndighetene og det sivile samfunn har satt i verk flere tiltak for å bekjempe denne kriminaliteten.
Den dominikanske republikkens utenrikspolitikk er preget av landets nære relasjon til USA, spesielt på det kommersielle feltet. Forholdet til Venezuela er godt, noe undertegnelsen av PETROCARIBE-avtalen er et eksempel på, og forholdet til Haiti har bedret seg siden Préval kom til makten.
Norges bilaterale forhold til Den dominikanske republikk er beskjedent, men landet er vårt nest viktigste marked for klippfisk av sei. UD og Kirkens Nødhjelp er engasjert i forsonings- og dialogarbeid mellom Haiti og Den Dominikanske Republikk.